Optimistisk skadetrio

For tre av gutta ble ikke fjorårs sesongen noe særlig til høydepunkt. Det vil to av de hadde sportslig suksess, men det er ikke det de vil huske best fra år 2000. Hasse og Peters ble nemlig satt grundig utover sidelinja på grunn av skader og brukte siste delen av fjoråret på å komme seg tilbake. Nå lukter begge på ny sportslig suksess, mens Løven sliter fortsatt med lysken.

Mens resten av laget spiller kamper og leker med ballen, må både Hasse, Peters og Løven fortsatt finne seg i å drive med styrketrening og alternative aktiviteter. Mot FFK fredag var de til stede og fikk sett at de fortsatt trengs ute på banen.

Nå er du gipsløs, Peters. Hvor lenge har du tenkt å være det nå?
– Nei, får vel prøve på en 10-årsperiode nå, ler han. – Jeg har løpt en måneds tid nå, men så har jeg sykla ei god stund før det.
Hvordan er formen nå?
– Den er på topp. Kondisjonen er litt opp og ned, men jeg er topptrent sånn ellers.
Driver du med balltrening da?
– Ja, fotballtenis.
Når skal du ut på en fotballbane igjen?
– Det blir vel en halvannen måned til. Det tar tid, vet du før jeg er skikkelig fit. Hvis jeg er skikkelig i gang til LaManga er jeg fornøyd.
Så på LaManga kan vi regne med å se deg i aksjon igjen?
– Ja. Jeg tviler på at kommer innpå noen kamper innendørs ennå.
Hvordan går det med beinet ditt nå?
– Bruddet har grodd som det skulle. Gipsen fikk vel i slutten av november.
Du begynner vel å bli rimelig lei gips?
– Jaja. Jeg har ikke hengt den på veggen, for å si det sånn.
Hvordan ser du på 2001?
– Det skal bli bra.
Du skal tilbake igjen?
– Det kan du banne på!

Løven, derimot, er ikke like sikker på hva fremtiden bringer. Lysken hans volder han fortsatt såpass store problemer at fotball er utelukket for øyeblikket. Men slipper smertene, så kan den lille teknikeren være tilbake veldig kjapt.
– Med meg går som det har gjort lenge nå. Det går ikke fremover i det hele tatt.
Ikke i det hele tatt?
– Det har gått litt fremover den siste måneden, men det er ikke mye.
Så du tøyer og du bøyer fortsatt?
– Jeg tøyer og bøyer, ja. Trener mye styrke. Jeg har fått lov til å begynne å bevege meg i squash-salen, så lenge det ikke blir de helt store draga. Sånn sett er det veldig moro å få begynne med ball igjen.
Du må da begynne å få bein som Ben Johnson du nå etter all treninga?
– Når jeg ikke får brukt de, så blir det ikke som Ben Johnson i hvert fall, gliser han.
Kjenner du noe til lysken nå?
– Ja, det gjør vondt stort sett hele tida hvis jeg løper. På tirsdag skal jeg og Hasse ned og løpe litt med ball i Østfoldhallen.
Hva er det som gjør at du ikke har kommet lenger, enda du har gjennomgått to operasjoner og har trent i en ”evighet”?
– Det som gjør at jeg ikke har blitt bedre er rett og slett at jeg ikke har blitt bra i det jeg skal i lysken. For det skulle sluppet nå etter siste operasjon.
Hvor langt unna er du nå egentlig før det slipper?
– Det vet jeg rett og slett ikke. Hvis det først slipper kan jeg begynne å spille fotball i morgen. Slipper det ikke så kan jeg fortsatt ikke spille fotball.
Du får det til å høres så enkelt ut?
– Ja, men jeg kan ikke forklare det på noen annen måte.
Du må da være litt frustrert over situasjonen?
– Ja, lyst til å spille fotball, det har jeg.
Når får vi se deg på banen igjen?
– Som sagt, det vet jeg ikke, men jeg håper det blir i år.
Hvem er best i squash av deg og Hasse?
(Hasse ler rått i bakgrunnen) – Helt klart jeg, mener den skadeforfulgte Ski-gutten.

En som ikke er helt enig i Løvens vurdering, men som til gjengjeld er bare uker unna fotballbanen, er Hasse. Kneskaden hans har ble leget i rekordfart og nå nærmest lukter han gresset.
Du er friskere enn de andre to?
– Ja, det er jeg.
Hvor langt unna fotballbanen er du da?
– Litt mer enn en måned til det kan gå for fullt. Så jeg er med på de fleste øvelsene, unntatt spillet på treningene da.
Er du overrasket over at du er tilbake så raskt?
– Nei, det er jeg ikke. Det har gått bra hele tiden. Det har ikke vært noen tilbakeslag. Jeg har bare trent på, så har det gått fremover hele tiden. Sakte, men sikkert. Så spesielt overrasket er jeg ikke.
Du har trent veldig målbevisst altså?
– Ja.
Ligger noe av forklaringen der?
– Ja, det blir mye det. Har trent mye styrke. Flere forskjellige øvelser innen styrke.
Hvor mange timer har du tilbrakt med styrketrening mens du var skada?
– Det tør jeg ikke tenke på, gliser han. – Det er mange lange timer det.
Hva har så fru Palmquist sagt til dette?
– Hun har ikke sagt noen ting. Hun er bare glad.
Skal du være med å kjempe om en plass på det laget som spiller første seriekamp?
– Ja, det håper jeg.

Skadesituasjonen blant kråkene i MFK er altså ikke så verst. Med unntak av Løven er alle spillere i rute og bank i bordet, sånn skal det fortsette.

    © 2018 Moss fotballklubb   - Web: karlsen-design